Hvorfor tidlig innsats

Hvorfor er det viktig med tidlig innsats?

Tidlig innsats handler om å gi hjelp så tidlig som mulig i et menneskes liv. Det vil si både tidlig i alder, men også tidlig i et forløp.

Med tidlig innsats kan vi unngå at vansker blir  unødvendig store og at det oppstår tilleggsvansker.

Med tidlig innsats kan vi også forebygge:

  • skeivutvikling
  • sosiale vansker
  • lærevansker
  • frafall i skolen
  • å havne utenfor arbeidslivet

De fleste barn som har spesielle behov, blir fanget opp tidlig av hjelpeapparat og barnehage. Mindre vansker blir derimot ikke alltid oppdaget like lett. Men tidlig innsats er også viktig for barn med mindre vansker.

Grip derfor tak i mistanker du måtte ha. Undersøk. Ikke vent å se.

Hva kan en uro være?

De fleste av oss kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi har mulighet til å forebygge og gripe tidlig inn for et barn eller en ungdom.

Det kan for eksempel være at vis er barnet/ungdommen;

  • strir litt med lesing og skriving
  • gjør seg dårlig forstått
  • mistrives i barnehagen eller på skolen
  • er mye borte fra skolen
  • har vansker med å få venner
  • blir mobba/utestengt
  • mobber eller plager andre
  • vegrer seg for å spise
  • har et spesielt usunt kosthold
  • mangler noen ferdigheter som en normalt kan forventa i en gitt alder

I noen  tilfeller kan det også være at en opplever signaler fra foreldre som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre.

Det kan være at de:

  • i stor grad lar andre henta og levere i barnehagen
  • ikke overholder avtaler
  • blir  oppfattet som spesielt usikre, irritable eller sårbare
  • virker likegyldige til egen  fremtoning 
  • ofte lukter alkohol 

 

Signalene som gjør oss urolige kan være høyst  ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde, og ha ulik grad av alvorlighet.  Da er det lett å kjenna på egen usikkerhet: Har jeg observert rett? Kan jeg risikere å laga «en sak» ut av en bagatell? Bør jeg dele uroen min med andre? Svaret på det siste spørsmålet er helt klart JA.

Som medmenneske skal vi bry oss, og de av oss som er kommunalt ansatte plikter å ta tak i de observasjonene vi har gjort.

Vi skal ikke vente eller stole på at andre fanger opp de sammen signalene som oss.

Kanskje er det nettopp du som ser barnet/ungdommen best?

 

 

Gode hjelpemidler

 

Handlingsrettlederen til kommunen inneholder både en oppskrift på hvordan vi skal gå fram for å avklara om det er grunnlag for uro, samt en rekke konkrete verktøy. Både framgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tenkt til bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem.

F.eks kan Observasjonsskjema for barn og unge (0-18 år)Signal fra barn og unge på.pptx , Skala for uro – barn.pptx  og Skala for uro – foreldre hjelpe deg med å sette ord på og definere uroen  du opplever.

 

Dersom det er mistanke om vold eller overgrep skal en kontakte politi eller barneverntjenesten direkte.

Skolen og barnehagen skal være en trygg plass å være.

Barn og unge er i ei sårbar utvikling, og mobbing/manglende inkludering kan få uheldige ettervirkninger. Det er viktig å arbeide for at alle barn og unge skal ha det trygt og godt og føle seg inkluderte  i miljøet i skole og barnehage.

Mulige kjennetegn på at noe er galt kan være:

  • Vil ikke gå på skole/barnehage
  • Er redd for å gå til og fra skolen
  • Går omveier til og fra skolen
  • Mister eller har ødelagte bøker, leker eller klær
  • Unngår venner og andre barn
  • Blir fort sint
  • Mister selvtilliten
  • Har ofte vondt i mage/hodet
  • Sliter med å få sove
  • Har sår, skrammer og blåmerke

Les mer her:

Guide til foreldre med barn som ikke har det bra på skolen

Barnet mitt blir mobba i barnehagen, kva kan eg gjere?

Tidlig innsats for barn i risiko

Trygg tilknytning blir regnet som en av de viktigste beskyttelsesfaktorene for god psykisk helse.

Tilknytning utvikler seg i løpet av det første året i barnet sitt liv og blir etablert når barnet er mellom 8 og 12 måneder gammal. Det handler i hovedsak om kvaliteten på omsorgspersonene sitt samspill  med barnet. Dersom foresatte har store psykiske vansker, utøver vold eller ruser seg, står tilknytningen  i fare.

Barn som ikke forventer omsorg fra sine foreldre, har gjerne vansker med å stole på andre. Den grunnleggende mistilliten blir  sjelden løst ved å prøve å endre atferden til barnet. Barn med utrygg tilknytning får som regel ikke tryggere tilknytning om de har varme voksne i barnehage og skole, eller støttekontakt, besøkshjem eller liknende. Derfor må en styrke foresatte med tiltak i familiene, slik at relasjonene blir styrket der skeivutviklingen starter.

 

Barn som vokser  opp med foreldre som strever med egen psykiske helse i en slik grad at det går ut over daglig fungering, har dobbelt så stor risiko som andre barn til å utvikle tilsvarende helseproblemer som foreldrene.

Psykiske vansker er kjennetegnet ved at de påverkar tankene våre, følelser, atferd og sosial fungering. Dette kan påvirke foreldrefungeringen negativt, for eksempel ved at foreldrene har liten energi til å ivareta barnet sine behov.

Noen  foreldre kan streve med egen fortid i form av erfaringer med kompliserte tap, oppleving av omsorgssvikt eller alvorlige traumer. Erfaringa en har  med seg preger foreldrerollen. Dersom en ikke har et bevisst forhold til egne erfaringer i oppveksten, kan dette naturlig nok føre til at en selv utøver samme omsorg som sine foreldre, på tross av at omsorgen ikke var hensiktsmessig. Samtidig er det viktig å huske  på at ikke alle psykiske vansker gir nedsatt omsorgsevne, og at foreldrene  sine vansker alltid skal sees i lys av aktuelle risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer.

 

Barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol eller andre rusmiddel, blir  ofte opptatt av å passe på de voksne og overkompenserer for foreldrene sine mangler.

En voksen som brukar rusmiddel klarer ikke å ha tilstrekkelig fokus på barnet sitt behov. Dersom rusen får høyest  prioritet i en familie, bryter det med grunnleggende ideer om hva foreldre skal være for sine barn. Foreldrene sine behov styrer barna sine behov. Barna sitt forhold til foreldrene kan være preget av skuffelser, og barnet sin «omsorgsbase» kan være opplevd som uforutsigbar og utrygg. Det er viktig å merke seg at det skjulte rusmisbruket, for eksempel  bruk av alkohol som selvmedisinering ved angst- eller depresjonslidelser, ofte er vanskeligere å oppdage enn det mer synlige misbruket av tyngre stoff.

 

Å vokse  opp med vold i familien innebærer krenkelser fra en person som egentlig skal vise kjærlighet og omsorg, og rokker ved grunnleggende trygghet i hjemmet.

Vold i nære relasjoner blir kjennetegnet av at volden foregår i det skjulte, at den gjentar seg og at den foregår mellom personer som er gjensidig avhengig av hverandre. Den voldsutsatte bebreider ofte seg selv, og opplever skam og skyld. Mange vegrer seg for å gripe inn i det en tolker som private forhold. Dette bidrar  til at overgrepene kan holdes skjult for de som kunne ytt hjelp.

Forskning viser at det er like skadelig for et barn å være vitne til vold som selv å bli utsett for det. Når et barn lever med vedvarende fare kan det bli rastlaust, hyperaktivt eller sint, eller apatisk og passivt. Dersom barn har høy emosjonell aktivering kan dette skade utviklingen av innlæring. Slike funksjonstap vil har negativ innvirkning på barnet sine sosiale evner og egen atferdsregulering. Noen problemer blir dessverre først synlige i voksen alder.

Barn som vokser opp i fattigdom

Barnefattigdom

Mer enn 10,3% av barna i Norge vokser opp i vedvarende fattigdom.  Her i Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å benytte definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mangle mulighet til å delta sosialt på lik linje med resten av samfunnet.

Barn og unge treng relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv. Ungdommen sier at det som er verst med å være fattig er at en ikke kan delta på det andre kan delta på. Et viktig virkemiddel for å motvirke konsekvensene av å vokse opp i lavinntekt er gratisprinsippet.

Gratisprinsippet er hjemlet i Opplæringslova og viser til retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring. I praksis betyr dette at offentlig grunnskole og videregående opplæring skal være gratis for elevene og de foresatte.  Elevene har altså lovfesta rett til opplæring uten å måtte betale for den. I dette ligger det at elever skal kunne gå igjennom grunnskoleløpet uten at inntekten til de foresatte skal ha betydning. Dette vil videre si at alt som skjer i skolen sin regi skal være gratis for elever og foresatte. Det gjeld avslutninger, turer osv.

Det er svært viktig å være klar over at mange som lever på vedvarende lavinntekt ikke nødvendigvis har 50 kr til overs, dette kan være lett å glemme i vårt overflodsamfunn.

Dersom en har lav  inntekt og/eller trenger hjelp til å ordne i økonomien sin kan en få hjelp og veiledning ved NAV Randaberg.   Her vil du også kunne få vurdert om du har rett til for eksempel sosialstønad.

Les mer om økonomisk stønad til livsopphold her  Økonomisk sosialhjelp