Familielivet består av store og små hendelser som kan føre til at familien trenger oppfølging på ulike måter. Noen familier opplever akutt eller langvarig sykdom, rusmisbruk, dødsfall, langvarig arbeidsledighet, økonomiske utfordringer eller samlivsbrudd. Flere barn enn vi tror opplever å være vitne til vold i familien og andre har foresatte som sitter i fengsel. De fleste barn som er pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra. Likevel er det noen som utvikler egne problemer. Disse kan melde seg i oppveksten eller blir synlige når barna blir voksne. Barn som opplever store belastninger i oppveksten kan utvikle angst, depresjon, atferdsvansker, konsentrasjonsvansker og har større sjanse for frafall i skole og utdanning. En vet at dersom barnet/ungdommen blir utsatt for flere belastninger samtidig, øker sjansen for at barnet/ungdommen utvikler egne problem.
Dersom familien opplever en akutt eller langvarig situasjon kan en ha rett på hjelp fra kommunen.
Se informasjon under Tjenester for barn, unge og familier.
Informasjon er viktig
Barn og unge trenger informasjon tilpasset alder og modning. Forståelse bidrar til å skape trygghet for barna. Dette er med på å forebygge at barn/ungdom utvikler egne problemer. Ofte kan det være nyttig med flere samtaler da det ofte dukker opp spørsmål etter hvert. Studier viser at barna ønsker å få første informasjon hos sine foresatte, og deretter få mulighet for å få mer informasjon hos/stille spørsmål til fagpersoner. Råd når en skal forberede seg til samtale med barnet/ungdommen
- Tenk gjennom hva barnet/ungdommen trenger å får vite.
- Tenk gjennom hva du vil si og hva du evt ikke vil si
- Bruk ord og begrep som barnet/ungdommen forstår
- Forbered svar på vanskelige tema og spørsmål
Det er viktig at barnet/ungdommen får snakke fritt om sine erfaringer, og at de blir oppmuntret til å stille de spørsmålene de har.
En anbefaler at barn, så langt som råd er, har en forutsigbar hverdag. De trenger å gå på skolen, i barnehage, være sammen med venner og delta på fritidsaktiviteter. Disse stedene kan fungere som et fristed i en vanskelig situasjon men kan også være et sted hvor en evt.belastning hjemme kan komme til utrykk. For at barnet skal ha en trygg og god hverdag, er det viktig at de som møter barnet i barnehagen, på skolen og i nærmiljøet har tilstrekkelig informasjon om barnet sin situasjon slik at de kan bidra med nødvendig oppfølging og støtte. På denne måten kan de forstå barnet sine reaksjoner og møte barnet på en god måte. Avhengig av alder og modning har barn rett til å bli hørt og tatt hensyn til når det gjelder hvem som bør få nødvendig informasjon. Dersom en er usikker på hvordan en best kan gi slik informasjon kan en ta kontakt med fastlege eller helsesykepleier. Disse vil kunne bistå i dette. Det skal alltid foreligge signert samtykke fra foresatte før slik informasjon kan bli gitt.
Link til samtykkeskjema: Samtykke til å gi informasjon og Rettleiar for regelverk rundt samtykke
Les mer om barn som pårørande: Når barn blir pårørende Pårørendesenteret Veiledningsenteret for pårørende
Stortinget vedtok 19.juni 2009 endringer i helsepersonell-loven og lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn som pårørende har. Helsepersonell skal bidra til å dekke behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn eller søsken av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av foresatte eller søsken sin tilstand. Formålet med reglene er å sikre at barna blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foresatte i bedre stand til å mestre situasjonen. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og unge. Reglene gjelder både for helsepersonell i spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og private helsetjenester.
Les mer om dette: Rundskriv Barn som pårørande
Andre ansatte i kommunen er også pålagt å handle dersom en har en bekymring knyttet til et barn eller en ungdom, selv om en i utgangspunktet har kontakt med de foresatte.
En skal som ansatt alltid ha signert samtykke før en kan informere pårørende eller andre om pasienten/brukeren/familien sin aktuell situasjon. En kan likevel gi generell informasjon uten samtykke. Som helsepersonell skal en alltid gi tilbud om generell informasjon til pårørende.
Lenke til samtykkeskjema:Samtykke til å gi informasjon
Mer informasjon om samtykke: Rettleiar for regelverk rundt samtykke
En skal forsøke å avklare situasjonen og behovet ved hvert enkelt tilfelle. Barn og unge i samme familie kan også har ulike behov. En slik avklaring får en gjennom samtaler med pasienten/brukeren og evt den andre med foreldreansvar/andre med omsorg for barnet/ungdommen. En skal bidra til at pasienten/foreldrene hører på og legger vekt på barnet/ungdommen sin mening i tråd med barnet sin alder og modning.
Dersom samtykke foreligger til det kan helsepersonell, etter en vurdering av det beste for barnet/ungdommen, tilby disse å ta del i en samtale. Hvordan forløpet skal være her kommer an på om situasjonen er akutt eller om det er snakk om planlagte og langvarige behandlingsforløp.
Ved akutte behov skal helsepersonell alltid forsikre seg om at barnet har tilsyn og omsorg av en annen voksen. Helsepersonell skal, så langt som mulig, avklare med pasienten at andre tar hånd om barnet/ungdommen og om omsorgssituasjonen er tilfredsstillende.
Det en skal forsøke å avklare er:
- Er foreldrene i stand til bistå barnet eller ungdommen med problemer og belastninger?
- Får barnet eller ungdommen tilstrekkeleg følelsesmessig støtte, oppfølging og trygghet ut fra alder og utvikling og den aktuelle situasjonen?
- Hvordan er dagliglivet for barnet eller ungdommen organisert og ivaretatt med hensyn til struktur og rutiner?
- Ved sykdom, funksjonsnedsettelser eller spesielle behov hos barnet eller ungdommen, hva er eksisterende hjelpetiltak eller kontakt med hjelpeinstanser?
- Tar voksne ansvar for praktiske oppgaver hjemme?
- Tar voksne ansvar for omsorgsoppgaver for den syke?
En skal videre avklare hvilken informasjon og oppfølging barn som pårørende har behov for. I enkelte tilfeller kan det være behov for å kontakte andre instanser som barnehage eller skole for å undersøke hvordan barnet eller ungdommen har det. Det må foreligge samtykke fra pasienten før en tar slik kontakt.
Når ansatte vurderer at situasjonen hjemme vil påvirke små barn bør en snakke med foresatte om betydningen av å samarbeide med barnehagen. Når ansatte i barnehagen får informasjon om hvilken situasjon familien er i, kan de forstå og ta bedre vare på barna. For større barn og unge bør ansatte snakke med foresatte om betydningen av å samarbeide med skolen og/eller skolehelsetjeneste. En skal, dersom foresatte ønsker det, bistå dem i å ta kontakt. Dersom både skolen og skolehelsetjeneste skal informeres bør de informeres samtidig for å lette samarbeidet. Når lærere får informasjon kan de være til støtte og hjelp og legge til rette for barnet eller ungdommen. I samråd med foresatte og barnet/ungdommen kan skolen vurdere hva som bør gjøres for at eleven skal få det best mulig. Skolehelsetjeneste kan for eksempel tilby samtaler med helsesykepleier.
Skolehelsetjenesten kan også vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak. Her bør en nytte Handlingsveileder for Bedre Tverrfaglig Innsats for å sikre rett framgang i situasjonen.
Les mer om barn som pårørende:
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstenesten
Se også informasjon fra spesialisthelsetjenesten her; https://helse-fonna.no/barn-som-parorande